Tabellen nedenfor viser utviklingen i per capita-forbruket fra 1965 til i dag, altså hvor mye kaffe vi konsumerer «per hode» i befolkningen.
Grunnlaget for tallene er import- og befolkningsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå, samt NKI-medlemmers innrapporterte omsetning.
Tallene viser forbruket i kilo råkaffe. Med råkaffe menes kaffe som ikke er brent. All kaffe som importeres til Norge, enten brent, pulver eller konsentrater, regnes om til fellesnevneren råkaffe for å få sammenlignbare tall. Råkaffe legges til grunn for all internasjonal beregning av per capita-forbruk av kaffe.
*Omregningsfaktor for brent kaffe i Norge er fra og med 2017 satt til 1,19 i tråd med internasjonal standard.
Nedgang i forbruket
Den tiden hvor hver nordmann i snitt konsumerte mer enn 10 kg kaffe per år ser ut til å være forbi. Det går sakte, men sikkert nedover, og vi vil trolig ligge på 8-tallet i dette tiåret.
Det er flere mekanismer som påvirker forbruket, men det er en interessant motsetning mellom de tallene som kommer fram gjennom importstatistikken og det vi finner gjennom den årlige kaffeundersøkelsen. Her er det ingen ting som tyder på at folk drikker færre kopper daglig eller har sluttet å drikke kaffe.
Noen forklaringer er lette å få øye på:
Det går mindre kaffe i utslagsvasken. Utviklingen innen single-serve (en-koppsløsninger) både hjemme og på arbeidsplasser medfører mindre svinn.
Innvandring til Norge har endret befolkningssammensetning. I 2025 er 17,3% av befolkningen innvandrere, mer enn 965 000 personer. 230 000 er norskfødte med innvandrerforeldre, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Mange av disse har andre kaffevaner og mange kommer fra kulturer hvor kaffe ikke er så viktig.
Kaffe er ikke i like stor grad enerådende i sosiale situasjoner. Fortsatt er det vanlig å servere kaffe når det kommer gjester, eller i møter på jobben, men det går også fint å tilby noe annet. Å tilby et glass vann var ikke helt akseptabelt tidligere, men går let fint i dag.
Les mer